Underøkelsesprosess
Here is a brief description in Norwegian of Byron Katie's inquiry process, from an email to someone in Norway.
Her er en annen teknikk som kan være ganske virkningsfull. Den er beskrevet i "Loving what is" av Byron Katie (på lydbok og/eller oversatt til norsk).
Identifiser en setning
1. Først, ta fatt i noe som en oppfatter som et problem.
2. Deretter formuler en setning som reflekterer hvordan en opplever situasjonen. Denne setninger bør være enkel, ikke for raffinert, og helst legge skylden på en ytre situasjon (gjerne en annen person). Den bør komme fra femåringen i en selv. De mest virkningsfulle setningene er i denne formen: Han/hun/de skal/skal ikke...
3. Skriv ned setningen, og undersøk den gjennom de neste fire spørsmålene...
Undersøk setningen
1a. Er det sannt?
1b. Er det virkelig sannt? (setningen kan reflektere ens egne holdninger og verdier, men er det sannt i en absolutt forstand?)
2. Hva skjer når jeg tror på denne setningen? Hva skjer med følelser, tanker, handlinger osv.?
3. Hva/hvem/hvordan ville jeg være uten denne tanken, om jeg ikke trodde på denne tanken?
4. Snu setningen rundt, til en selv, ens egne tanker, og/eller til det motsatte. På hvilken måte er hver av disse nye setningene like sanne/gyldige som den opprinnelige setningen?
Det er viktig å skrive ned ens responser til hvert spørsmål. Virkningen er ikke alltid åpenbar med en gang, men kommer ofte i løpet av en stund. Iblandt kan det være nyttig å ta for seg flere setninger som dreier seg rundt det samme temaet.
Virkningen er en frigjøring fra tanken, og fra alle konsekvensene som kommer fra å tro på tanken. En kan ikke lengre tro på den selv om man prøver, og dette gir en frigjøring og en åpning for klarhet og perspektiv.
Eksempel
Han skal ikke bråke så mye.
1. Ja (jeg opplever det som sannt).
2. Nei (det er ingen absolutt sannhet, kun min egen preferanse).
3. Jeg blir frustrert, legger skylden på ham, blir selvrettferdig, opplever et skille mellom oss, isolasjon, pusten blir grunnere, musklene i beina strammes, jeg blir avholdende i måten jeg omgås ham på.
4. Klarhet, åpenhet. Jeg kan tillate meg å finne glede i lydene. Jeg kan snakke med ham om det på en klarere og mer vennlig måte, om det er nødvendig. Jeg opplever en dypere kontakt mellom oss.
5a. Jeg skal ikke bråke så mye. (ja, jeg bråker en god del i mine egne tanker når jeg tror på tanken om at han ikke skal bråke).
5b. Han skal bråke mer. (ja, på den måten kan jeg se min egen opphengthet klarere, og det gir meg en mulighet til å gi slipp på det).